Noe jeg opplever som utfordrende i møte med virkemiddelapparatet er at de ofte definerer hva omstilling, bærekraft og nyskaping betyr for den enkelt bedrift som skal søke midler. Kundesegmentet vi jobber med er små og mellomstore produksjonsbedrifter, fra nord til sør, og dette innlegget er spesielt rettet mot bedrifter som har 15-40 ansatte.
Som forretningsutvikler vet jeg hvor viktig virkemiddelapparatet er som støttespiller for bedrifter som ønsker å omstille seg til å bli med bærekraftige, nyskapende og lønnsomme. Under skal jeg prøve å beskrive noen observasjoner jeg har gjort etter å ha jobbet opp mot denne typen bedrifter som setter søkelys på denne utfordringen.
Kronglete formulerte utlysninger
Når jeg ser på utlysninger med kunder opplever vi ofte at utlysningen er formulert på en utilgjengelig måte som gjør det uklart om bedriften burde søke midler. Ordene som brukes gjør det vanskelig å skjønne om prosjektet man vil søke med oppfyller søkekriteriene. Man oppfordres tidlig til å ta kontakt med en rådgiver ved regionskontoret for å diskutere prosjektet før man søker, noe som virker å være en bra ordning god ordning. Utfordringen rundt språkbruk og formuleringer står likevel fordi mange bedrifter (og meg selv) aldri kommer så langt fordi vi oppfatter at utlysningen ikke er for oss og aldri tar kontakt. Under skal jeg se nærmere på grunner til hvorfor jeg tror det er sånn.
Regionale distriktsmidler
I utlysningen «Regionale distriktsmidler» beskriver Innovasjon Norge typen prosjekter man støtter.
«Et prosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.»
Utlysningen oppfattes som bred, og enkelt å lese seg selv inn i, men det kan likevel uklart hva man definerer som et produkt, prosess eller tjeneste.
Produkt
Store deler av norske produksjons- og ingeniør SMBer leverer unike prosjekter hvor skreddersøm og kundetilpasning er en sentral del av leveransen. De leverer ofte det de selv definerer som produkter inn i prosjekter, men produktene er nesten alltid en prosjektspesifikk variant av noe man har valgt som standard. Dette betyr at bedriften ikke leverer hva man vanligvis definerer som et tradisjonelle produkt, men prosjektspesifikke standardprodukter. En ny «løsning» vil derfor nesten alltid vil være en one-off og sjeldent være repeterbar (les masseproduserbar) slik at man ville kunne søke om midler til produktutvikling. Dette gjør at «prosess» og «tjenester» er hva man burde søke på, med mindre bedriften ønsker å standardisere og produktifisere.
Prosess og tjeneste
Når man leser utlysning virker derfor «ny prosess» eller en «ny tjeneste» å være riktigere å søke på, men også her kan det oppstå uklarheter. Eksempelvis har jeg hatt mange samtaler med produserende bedrifter i Norge hvor produksjonsplanlegging dukker opp som noe man ønsker å bli bedre på.
Om man ser til andre mer fremoverlente bedrifter i landet eller utlandet, har man drevet med den typen effektivisering i produksjonsleddet bedriften ønsker å gjøre i lang tid. Ved første øyekast kan derfor «typen» produksjonsplanlegging vårt kundesegment søker tilskudd om ikke ha «innovasjonshøyden» og «risikohøyden» som kreves for å få tildeling. Innovasjon Norge skal heller ikke bidra til uheldig konkurransevridning i forhold til tilsvarende virksomheter andre steder i Norge gjennom tildelingen av midler.
For bedriften som vurderer å søke derimot er både innovasjonshøyden stor og risikoen i prosjektet høy fordi de skal omstille en sentral del av driften sin. Det blir da enda mer utydelig når det i utlysningen også skrives at nettopp kan søke om midler til nye produksjonsprosesser.
Nye produksjonsprosesser
«Prosjektet kan omfatte en innledende strategiprosess og tilhørende kompetanseutvikling, utviklingsaktiviteter og testing, samt implementering av ny produksjonsprosess, ny organisasjonsmodell eller ny forretningsmodell.»
Også her er utlysningsteksten bred nok til at mange skal kunne lese eget prosjekt inn i beskrivelsen. Likefult må også dette vurderes opp mot de overordnede kriteriene om hva man ikke gir tildeling til:
«Prosjekter med liten risiko og/eller lav innovasjonshøyde. I slike tilfeller vil finansiering fra Innovasjon Norge bidra til uheldig konkurransevridning i forhold til tilsvarende virksomheter andre steder i Norge.»
Hva er da definisjonen av «liten risiko og/eller lav innovasjonshøyde»?
Innovasjonshøyde
Om innovasjonshøyden skal tolkes ut fra eksempler trukket frem i andre utlysninger hos Innovasjon Norge er teknologien tilhørende industri 4.0 det som ofte blir nevnt. Om man derimot tolker innovasjonshøyde som noe individuell til hver enkelt bedrift, eller ut fra et geografisk område (med mindre tilgang på spisskompetanse), kan løsningen være langt enklere. Dette betyr at den som tar imot søknaden må ha innsikten og grunnforståelsen om denne type bedrift og forstå den reelle innovasjonshøyden i prosjektet.
Risiko
Risiko er også noe som vil være relativt i forhold til hver enkelt bedrift. Mange industribedrifter i distriktene sliter med å rekruttere rett kompetanse, noe som gjør at de er nødt til å forholde seg til den kompetansen og drivkraften man har internt når man skal søke midler. Dette gjør at man ikke bare søker midler til et konkret prosjekt, men også til endringsledelse og etterutdanning av egen stab. Dette er vel og bra, men når opplæringen ikke er innen cutting edge industri 4.0 produksjonsprosesser, men kanskje handler om overordnet prosjektstyring og produksjonsplanlegging vil søknaden sjeldent bli sexy.
Avslutning
Mitt spørsmål er derfor om det er virkemiddelapparatet sitt ønske å bestemme hva som er god og dårlig omstilling, samt hva som er innovativt? Moderne innovasjonsteori fremhever hvor viktig det er å ikke orientere seg mot løsninger og heller fokusere på problemet man ønsker å løse. Min erfaring med vårt kundesegment er at problemet handler om å vite hvor man skal starte, ikke hvor man skal slutte. Når virkemiddelapparatet setter kurs mot Mount Everest gjennom tildelingen, virker den planlagte Glittertind-turen uambisiøs til sammenligning. Dette mener jeg blir feil når første steg mot Mount Everest er toppen av Glittertind.
