Små og mellomstore bedrifter stikker hodet i oljen

Trygve Monclair Bøe | 05/10/2021

Norge har ligget som et lite isolert olje-Galapagos i mange tiår og har i løpet av denne perioden utviklet en usunn vurdering av risiko og syn på omstilling og innovasjon. Det er tusenvis av norske bedrifter som de neste 20 årene vil få kjenne hvor vondt det faktisk kommer til å gjøre og ikke ha oljen i blodårene.

Dette vil både gjelde den direkte tilknyttede næringen, men også alle bedrifter som er avhengig av lokal sysselsetting og en distriktspolitikk som fører med seg de nødvendige olje-midlene for gode lokalsamfunn. Addwize jobber med flere av disse bedriftene og vi blir stadig imponert av hvor mye spennende kunnskap og driv som finnes der ute. Likefult ønsker vi å dele noen tanker og erfaringer om risikovurdering, omstilling og innovasjon i det norske SMB-markedet.

Risikovurderinger

Det er natt og dag med tanke på risikovillighet når en bedrift har kniven på strupen og ikke. Det er et slags paradoks at bedrifter (både små og store) ofte nedprioriterer innovasjon og utvikling når det er gode tider, og prioriterer dette når det går dårlig. Det er ikke før man forstår alvoret i situasjonen at man kaster seg rundt for å fikse problemet. Når man er desperat tar man ikke de samme beslutningene som man ellers ville gjort, og ofte gjør man dårligere og mindre overveide valg. Når det går dårlig er man også mer risikoavers fordi man har mer å tape, og dette gjør at man kan bli sitt eget hinder for suksess. Vår sterke anbefaling og erfaring er at dette er tiden for mange norske bedrifter å innovere. Det skjer allerede i stor grad, men vi opplever at mange fortsatt stikkerhodet i oljen og håper på bedre tider. Ingenting tyder på at det kommer til å løse seg selv, og denne kollektive snuoperasjonen krever både tid, penger og ikke minst villighet til å ta risiko!

Innovasjon

Det noe flåsete uttrykket «innovate or die» har aldri vært mer aktuelt for det Norske SMB-markedet. Innovasjon defineres ulikt fra bedrift til bedrift, men man kan enes om at det i stor grad handler om å gjøre noe annerledes enn hva man pleier. Min mening er også at det må handle om å ta risiko. Innovasjon uten risiko er business as usual, og tar deg bare steder du allerede er på vei. Risiko vil i mange sammenhenger handle om å bruke penger eller tid (noe som ofte er ensbetydende) på et prosjekt i tro om at det vil bære frukter. Det er i dette krysningspunktet Addwize ofte bistår bedrifter, for tro kan du gjøre i andre type organisasjoner. Det første vi starter med er å utvikle gode rutiner og gode arbeidsprosesser på prosjektstyringen i bedriften. Uten dette blir det vanskelig å vurdere hvor bra eller dårlig de innovative prosessene man har igangsatt egentlig er. Videre må man vurdere hvor innovativt prosjektet man ønsker å igangsette er. Arbeidsmetodikken i prosjekter med høy grad av innovasjon skiller seg fra prosjekter med lavere grad av innovasjon. I prosjekter med høy grad av innovasjon stilles det andre krav til fleksibilitet og utforsking. Når graden av usikkerhet og uvisshet er stor gir det mindre mening å bruke tid på analyser og prediksjon siden man ofte ikke besitter nok informasjon til å gjøre gode vurderinger uansett. Dette endrer seg helt når prosjektet er mindre innovativt. I slike prosjekter handler det ofte om å gjør mindre endringer i eksisterende produkter eller tjenester, eksempelvis for å teste ut et nytt kundesegment i markedet sitt. Her blir det spesielt viktig å gjøre gode analyser for å sikre at man treffer med produktet sitt, og behovet for fleksibilitet og utforsking blir mindre viktig. Man trenger også ulik rekruttering og team-sammensetting til mer- og mindre innovative prosjekter, delvis for å ha fornøyde ansatte som føler mestring og motivasjon på jobb, men mest av alt for å sikre riktig kompetanse i teamet.

Omstilling

For at Norge skal komme seg helskinnet gjennom det grønne skiftet vil det være helt nødvendig med en omstilling for mange bedrifter i SMB-markedet. Norge har en spisskompetanse på å løse komplekse utfordringer, og har gjennom oljeeventyret opparbeidet ingeniørkunnskap i verdensklasse. Denne kunnskapen må nå omsettes i nye markeder og mange bedrifter må endre beite for å imøtekomme det grønne skifte. Mange er allerede i gang med snuoperasjonen, men flere henger fortsatt igjen. Fremover blir det særdeles viktig at både det private og det statelige støtteapparatet kan bistå i å matche kompetanse og erfaringer med riktige kunder i Norge og aller viktigst, i utlandet. Hva som er den beste strategien vil tiden vise, men en ting er sikkert, viljen til å omstille seg er særdeles vanskelig når hodet stikker langt ned i oljen!