Først av alt, dette innlegget tar høyde for deg som allerede vet hva et PLM system er. Dette innlegget kan oppfattes som noe visjonært, men jeg håper allikevel jeg får sådd et lite frø og du smiler underveis i lesingen.
Problemstilling
Ditt PLM system bør som et minstekrav bestå av dine produkter og hvilke komponenter/deler produktet består av. En såkalt Bill of Materials (BOM). Disse inngående komponentene som du enten kjøper inn eller får produsert må også håndteres på ett eller annet vis. Komponentene som du kjøper inn, altså leverandørens/produsents produkt, blir nok mest sannsynlig på lik linje som ditt produkt håndtert i et PLM system. Denne komponenten inneholder sikkert noen innkjøpte komponenter den også, gjerne fra en annen underleverandør. Og sånn kan det gå nedover og bortover til du blir svett og svimmel.
Jeg velger å kalle din bedrift for OEM (Original Equipment Manufacturer), din komponent-leverandør for Tier 1 og din underleverandørs underleverandør for Tier 2.
La oss nå si at Tier 1 og Tier 2 har et PLM system, da har hver av de kontroll på artikkelnummer, BOM, dokumentasjon, attributter, revisjoner, livssyklus, materialdata etc., men de snakker ikke sammen og det er heller ikke satt opp en automatisert (Engineering) Change Notice (endringsmelding, kjært barn – mange navn).
Tier 1 vil kun få vite at pakningen har blitt revidert eller erstattet ved neste leveranse eller bestilling. Som videre eksempel tar vi utgangspunkt i at den har blitt erstattet.
Du (OEM) vil kun få vite om den nye reservedelen (pakningen) når du bestiller eller får levert pumpa. Det er egentlig noe triste greier, ettersom før du får vite at pakningen er ny, så trenger du den. Da må du forespørre Tier 1, som igjen må forespørre Tier 2 før du får levert noe du egentlig ikke bestilte – avhengig av hvordan du og Tier 1 styrer artikkelnummere.
Verdi
Okei, så hva er det egentlig jeg skal frem til? Jo, tilknyttede PLM system. Det vil si, ditt PLM system er integrert med Tier 1 sitt PLM system som igjen er integrert med Tier 2 sitt system. Du vet hvilke komponenter du kjøper av Tier 1 og ønsker kontroll på, Tier 1 vet hvilke komponenter de kjøper av Tier 2 og ønsker kontroll på. Gitt da at alle sammen har et eller annet PLM system med åpne API’er, hvorfor skal man da ikke koble disse sammen?
Da vil:
- Alle som benytter denne komponenten i sitt produkt sitte med «latest and greatest».
- Endringer oppdateres automatisk.
- Utfylling av attributter, innhenting av datablad og vedlikehold av data som tidligere ble gjort av deg, gjøres nå av den som eier komponenten.
Hva skal til?
Du bør finne ut av og kunne avgi svar på disse punktene:
- Hvem er dine viktigste leverandører?
- Er ditt PLM system rustet for å få data fra noen andres PLM system?
- Er underleverandørens PLM system rustet for å dytte data til deres PLM?
- Velg en underleverandør å samarbeid med.
- Kartlegg hvordan arbeidsflyten skal være (tenk generelt for alle underleverandører på sikt).
- IKKE lag en spesial-spesial integrasjon som bare funker med deg og leverandør X.
- Kartlegg tekniske krav og spesifikasjoner.
- Lag integrasjonen, kjør noen tester, juster.
- Du er live – snakk med neste underleverandør.
- Verifiser at pkt. 5,6,7 også gjelder her. Hvis ikke – juster slik at det passer for underleverandør X og Y.
- Du er live – snakk med neste underleverandør.
- Verifiser pkt. 9.
Konklusjon
PLM systemer bryter siloer internt i bedriften, men det har foreløpig ikke brutt alt for mange siloer mellom forskjellige leverandør/kundeforhold. Det er teknisk mulig, det gir menig og det reduserer manuelt arbeid og feil.
Hva venter du på?
