Jeg håper jeg ikke fornærmer mange når jeg sier at en stor del av norsk industri er prosjektsentrert. Dette ligger jo litt i norsk industris natur, det er lite serieproduksjon når det skal bygges oljerigger, supply-skip, fiskebåter, oppdrettsanlegg osv. Når det er sagt betyr ikke det at man ikke skal ta lærdom fra de som driver større grad av serieproduksjon og standardisere og produktifisere i større grad.
Mye av det vi i Addwize jobber med er å hjelpe kundene våre å standardisere. Dette er ikke alltid så enkelt da ingen prosjekter er like, ulike prosjekter betyr at tøffe beslutninger må tas i standardiseringsprosessen.
Det er mange ulike nivåer av standardisering man kan gjøre, jeg skal her kort komme inn på to ulike nivåer av standardisering.
Standardiserte produkter som benyttes som utgangspunkt for kundespesifikke løsninger.
For noen er det ikke forenelig med prosjekter og løsninger å bygge standardprodukter. Dette da det alltid er prosjektspesifikke endringer som må gjøres på produktet. Kanskje 80% er standard, mens resterende 20% må tilpasses prosjektet.
Løsningen på dette starter med CAD og PDM og hvordan man bygger CAD-modellen og strukturerer dataene. For det første bør de ulike løsningene («produkter») som går igjen i ulike prosjekter legges i en produktstruktur i PDM-systemet. Denne produktstrukturen skal være uavhengig prosjektene og skal ikke endres eller oppdateres ved prosjektspesifikke endringer. Denne produktstrukturen skal brukes som utgangspunkt for en designkopi inn i prosjektet. Det er først nå prosjektspesifikke endringer kan skje, typisk engineering to order. En metodikk som dette gir store gevinster da det blir færre duplikater og færre endringer som i sin tur gir færre feil. Mange bedrifter gjør «standardproduktene» i produktstrukturen konfigurerbare ved hjelp av skjelettmodellering eller ved å bygge en konfigurator. Dette gjør at man enkelt kan tilpasse produktet det spesifikke prosjektet med enkle endringer av nøkkelparametere på modellen.
Hva gjør man med endringer? En ting er endringene som er prosjektspesifikke, de skal skje kun på prosjektet. Men det kan dukke opp endringer og forbedringer som f.eks. tilbakemeldinger fra produksjon om at en komponent er for svak. I dette tilfellet må man sørge for at endringen gjøres både på prosjektet og på standardproduktet i produktstrukturen. I dette tilfellet er det viktig å ha gode rutiner på å ivareta endringsinformasjon. Når det kommer en endringsforespørsel fra f.eks. produksjon må ingeniøren på teknisk ta stilling til om endringen kun er prosjektspesifikk eller om den også må endres på produktet. Denne metodikken krever da at endringen må gjøres to steder, på prosjektet og på standardproduktet. Man får ikke folk til å gjøre denne endringen to steder parallelt, hverdagen er for hektisk til det. I Addwize hjelper vi våre kunder med å få på plass gode prosesser som sikrer at informasjon om endringer blir knyttet mot rett standardprodukt slik at standardproduktet oppdateres neste gang det skal gjøres en designkopi. Dette kan typisk gjøres enkelt i et PLM system.
Standardprodukter hvor prosjektspesifikke endringer skjer utenfor produktet.
100% standardiserte produkter er selvfølgelig det beste, da skjer ingen endringer på produktet, duplikater elimineres og design og konstruksjon blir maksimalt effektivt. For bedrifter som jobber prosjektspesifikt kan dette høres utopisk ut, men det er faktisk mulig så lenge man søker etter minste felles nevner. Deler i produktet som kan endre seg på et prosjekt løftes ut fra produktet og legges til og tilpasses i prosjektet. På den måten er det kun produkt-oppdateringer/endringer som gjøres på produktet og man slipper samme endring på to steder som beskrevet over. Mange vil føle at dette ikke passer prosjektene man jobber i, men man bør i alle standardiseringsprosjekter kartlegge og vurdere denne metodikken skikkelig før man tar en endelig beslutning.
